Foreldrene til valper 2010

Til Sjokko og Lade:

Mora er Venus, Kårtvedt/Levorsen                  Faren er Brownie, også Kårtvedt/Levorsen

Til Krystall og Sølv:

Faren er Clint, Ugseth (Leistad)                        Mora er Nadia (bilde kommer)

Krystall

Krystall er en av valpene etter Clint og Nadia. Hun har knallblå øyne. Hun har tett og kraftig pels og er foreløpig tilsynelatende kraftig bygd. Hun er den raskeste av dem alle og den største. Hun liker å ligge først, helst foran spannet eller sammen med lederne. Hun er SJEFEN i valpegården.
Hun har en enorm apetitt og rensker også skålene til naboene om hun får muligheten. Jeg har sett henne legge seg ned og "gjete" på de andre på løstrening. Collie-adferd?

Et nytt lederemne?

Fokk - råskinnet

Fokk er den største og kuleste hannhunden. Han starta karrieren sin som en harding - på wheel. Nå er han rykka opp til å bli et ledertalent. En klassiker. Han er arbeidhesten, den trofaste som alltid jobber og alltid bidrar. Det er noe pioneeraktig over han. En ukuelig men følsom sjel. Samtidig er han en langbeint, sterk og livsglad hannhund med talent for fart og djupsnø. Han elsker å gå med Clint. Fokk er en uslepen diamant etter mitt skjønn. En hund for de store anledninger?

Mørketidskjøring

En liten smakebit av hvordan det er å kjøre hund i mørket. Lyden er ikke noe særlig men på slutten av klippet gir jeg en retningskommando, "haw"

For øvrig er det Tyfon som er i led....

Klippen Tyfon

Tyfon er den naturlige lederen fra et valpekull av syv. Han er en flott, svart hannhund på 24 kg. Faren Freyr er en av Harald Tunheims tidligere øyestener. En slank, elegant og langbeint hannhund på 29 kg. Freyr er/var veldig hardarbeidende og ærlig hund med det store FOKUSET. Han er den hunden som har lært meg mest om hundekjøring. Det er snakk om ei tid før og ei tid etter Freyr.
Tyfon er sin far opp av dage, selv om han er mindre og raskere. Det har han nok av sin mor, Tapir. Han har et vennlig gemytt, en egen verdighet, og er veldig sta. Han har en nydelig pels, blank og stri og den iser aldri. Han har ingen usikkerhet i forhold til andre hunder, og jeg har aldri sett han starte et slagsmål.

Tyfon er solid som en klippe. En burde kanskje ikke gitt dyr navn før de kom i voksen alder, omtrent som i indiansk tradisjon. Hadde jeg kunne valgt skulle han da hett Klippen.

Hele kullet fikk navn etter uvær, da de ble født samtidig med at et polart lavtrykk herja øst-Finnmark. Derav navn fra ulike typer av uvær;  Tyfon, Storm, Fokk, Lyn, Eling, Orkan og Torden.




(Tyfon som valp foran sin tidligere bror Orkan. Han rydder opp og kommer med en tom ølboks)

SØLV

Sølv er en tispevalp fra Clint og Nadia. Hun såg i starten ut som hun skulle få mørkeblå øyne, men de ble brune. Sølv har arvet mange trekk av sin far. Hun har litt de samme trekkene som han, samme intensiteten, samme fryktløsheten (hun stikker gjerne hodet sitt inni kjeften på den skumle Malamutetispa Vierma) uten videre kommentar. Hun har også den samme råe matlysta. Sølv er den minste av de to jeg beholdte av parringa. Hun er kraftig bygd, akkurat som søstra Krystall og som faren. Hun elsker å gjøre noe for deg. Hun var den første som lærte seg sitt og dekk. Hun skjønner ikke navnet sitt godt nok enda, men skjønner at lyden sssss betyr sitt som igjen betyr MAT!!

Sølv er arvesølvet i flokken.

Et år uten satsing?

Et år uten satsing. Bare å nyte det sier folk rundt  meg. Det har gitt rom for andre prosjekter. Jeg har siden i august drevet på med ei ny hundekasse til henger. Det har tatt sin tid, da livet har krevd mye av meg i høst. Det meste av fokuset har gått på noe annet enn bikkjer og løpssatsing.
Samtidig har jeg hatt et valpekull. Clint har endelig blitt far til tre. Tre døtre. Mora er ei huskytispe fra Tom Frode Johansen. Uten at jeg hadde fått hjelp til sosialisering, miljøtrening og daglige turer, hadde det ikke blitt noe av disse bikkjene. Det er jeg overbevist om. I tillegg fant jeg ut at når jeg likevel skulle ha valper et år, kunne jeg like godt skaffe noen flere valper så jeg dro til Nyborgmoen og "henta" meg to valper fra Bente Levorsen og Svein Kårtvedt. To nydelige brune hanner med navnene Sjokko og Lade.

 Jeg har også fortsatt å se meg om etter en ny livssituasjon. En forandring jeg lenge har lengta etter. Jeg vil nok til et miljø med andre hundekjørere OG nærmere hjem. I alle fall ville jeg det.

Det er klart det er bittert å se at muligheten for å kjøre VM I Norge seiler forbi, og mest sannsynlig også Finnmarksløpet 2011. Men en må være på høgget for å klare dette. Og der er jeg ikke for øyeblikket.